Habari za Svensen 3-16

Agaeli

Agaeli

Avskjed

Det siste jeg skrev på forrige bloginnlegg var:Vi poster vel et nytt inlegg etter påske engang. Ha det så lenge! Vel, nå er det etter påske engang, men det ble vel lenge.. Siden sist har vi tatt avskjed med Arusha og flyttet hjem. Jeg (Sverre) har pusset opp hjemmet vårt i Løten og Berit prøver å holde styr på 15 1. klassinger.

Vi drog hjem til Norge 31. mai, og en epoke i våre liv er over. De siste ukene bar klart preg av oppbrudd og avskjed, men vi var begge opptatt av å avslutte godt. Jeg fikk overlevert Step by Step regnskapet i ok stand og Berit stod på helt til slutt med opplæring av lærerstab. I Vineyard fikk vi være med å fullføre en ny brosjyre. Vi ble grundig tatt avskjed med på skolen, i husfelleskapet og offisielt i menigheten. Det ble mye takk og gode ord!

William

Men hva har vi tatt avskjed med og hva har disse årene betydd for oss og dem vi har fått være sammen med der nede? Det har vi prøvd å formidle gjennom denne bloggen og nyhetsbrev. Jeg kunne prøvd på en lengre oppsummering der jeg ville ha skrevet om Step by Step, elevene, staben og alle prosjektene. Jeg kunne nevnt barnehjemmet «Cradle of Love», Vineyard og alle vennene der, men jeg har valgt å ha et avsluttende avsnitt om William, som etterhvert ble vår nærmeste medarbeider.

William ble født prematur og var den eneste av 10 premature som overlevde. Da de trodde denne gutten også ville dø, foretok bestefaren nøddåp. Og siden William ble avvist av mor, tok besteforeldrene ham til seg. Senere flyttet han hjem til foreldrene, men da han var tidlig i tenårene ble han igjen forlatt av mor. Hun etterlot ham sammen med en cannabisrøkende, småkriminell far. Det gikk ikke bra, men i 17årsalderen ble William frelst. Han fikk seg etterhvert utdannelse som safariguide, men da vi blir kjent med han er han ganske «nedpå». Han slet med å finne arbeid og var lei av å ikke ha noe fornuftig å gjøre. William er nevø av husverten vår og da vi ble kjent med ham bodde han  i nabohuset, hos besteforeldrene. Vi tilbød ham å bli med oss til skolen, og på veien til og fra fikk han øvelseskjøre med meg. Han hadde lappen, men manglet erfaring. Ettervert fikk han begynne å kjøre skolebussen, i begynnelsen for småpenger. Nå er han den best betalte medarbeideren. Han har ettervert fått mer og mer ansvar og er blitt en høyt verdsatt venn og medarbeider. William er nå gift og har en sønn. I nabolaget er han en positiv modell i forhold til hvordan han tar seg av kone og barn. Han forkynner ofte i den lokale kirka eller dens utposter og ser mange komme til tro på Jesus.

Ja, vi vil savne Tanzania med sine fine natur, behagelige klima og ikke minst alle de flotte folka vi har blitt kjent med.

Vi satser på å kunne reise tilbake på kortere opphold for å følge opp prosjektet. I oktober-november fikk jeg meg en tur sammen med mamma Reidun. Mer om det i neste blogginnlegg.

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s