Habari za Svensen 4-16

PÅ BESØK

26 oktober drog min mor og jeg på en 14 dagers tur til Arusha, Tanzania. Målet var å besøke Step, by step, treffe gamle venner og nyte litt sol og varme. Det var ikke tungt å reise fra høst/førvinterværet i Norge og ned til det gode og varme klimaet i Tanzania. Det ble på alle måter en fin å vellykket tur.

Vi ble hjertelig godt mottatt overalt. Margaret hadde en lengre liste over ting hun trengte hjelp til i forbindelse med regnskapsføringen, men ellers virket det som at hun og resten av staben klarer seg bra. Rachel, ei jente fra Canada, er der som frivillig medarbeider og skal være der i 11 måneder. Hun har glidd fint inn i miljøet og det var tydelig at hun hadde god kontakt med elever og stab.

Honning blir det neste produktet vårt. Skolen har nå 4 bikuber, og før vi drog ut fikk vi et spørsmål fra Margaret om vi kunne ta med oss et par birøkterdrakter. Jo det kunne vi jo prøve, men hvor får en tak i det? Samtidig som vi fikk spørsmålet, kom Berit hjem fra besøk hos foreldrene. Der hadde hun truffet en nevø (Thom Runar) som hadde begynt med bier og hadde med honning som Berit fikk. Vi tok da kontakt med Thom Runar for å få informasjon om hvor vi kunne få kjøpt disse draktene. Det endte opp med at vi kunne hente 2 drakter inklusiv hansker i «vår» Jokerforretning. Firmaet som leverer utstyret donerte det på oss(les Step by Step) og betalte til og med frakt. Guds finger, Gods timing!!

Draktene blir tatt med til våre ferske birøktere og det må selvfølgelig foreviges. Saimon tar på seg den ene drakta og jeg blir med til biene for å ta bilder. Jeg skal jo ikke forstyrre dem, jeg skal jo bare ta bilder, så jeg går uten drakt. Mamma vil også ta bilder, så hun følger etter..  Ja akkurat, … det gikk ikke bra. Vi ble angrepet og grundig stukket. En ringfinger hovnet opp på min mor så den måtte klippes. Ja ringen altså. Vi var fremdeles ikke vakre å se til da vi kom i kirka et par dager senere!

Det var fint å se at prosjektet går videre og at folka våre der klarer seg bra. Økonomien går også greit og det ser ut til at det skal være mulig å begynne å spare til ny skolebuss. Det er det største behovet nå og budsjettet er på 160-200.000,-NKR

Hjemme i Norge er det nå 1. søndag i advent. Det blir første adventstid her i huset på 6 år. Vi har fått flyttet opp i vår nyoppussede hovedleilighet og neste helg kan vi sitte foran vår nye vedovn og drømme om neste eventyr…

Habari za Svensen 3-16

Agaeli

Agaeli

Avskjed

Det siste jeg skrev på forrige bloginnlegg var:Vi poster vel et nytt inlegg etter påske engang. Ha det så lenge! Vel, nå er det etter påske engang, men det ble vel lenge.. Siden sist har vi tatt avskjed med Arusha og flyttet hjem. Jeg (Sverre) har pusset opp hjemmet vårt i Løten og Berit prøver å holde styr på 15 1. klassinger.

Vi drog hjem til Norge 31. mai, og en epoke i våre liv er over. De siste ukene bar klart preg av oppbrudd og avskjed, men vi var begge opptatt av å avslutte godt. Jeg fikk overlevert Step by Step regnskapet i ok stand og Berit stod på helt til slutt med opplæring av lærerstab. I Vineyard fikk vi være med å fullføre en ny brosjyre. Vi ble grundig tatt avskjed med på skolen, i husfelleskapet og offisielt i menigheten. Det ble mye takk og gode ord!

William

Men hva har vi tatt avskjed med og hva har disse årene betydd for oss og dem vi har fått være sammen med der nede? Det har vi prøvd å formidle gjennom denne bloggen og nyhetsbrev. Jeg kunne prøvd på en lengre oppsummering der jeg ville ha skrevet om Step by Step, elevene, staben og alle prosjektene. Jeg kunne nevnt barnehjemmet «Cradle of Love», Vineyard og alle vennene der, men jeg har valgt å ha et avsluttende avsnitt om William, som etterhvert ble vår nærmeste medarbeider.

William ble født prematur og var den eneste av 10 premature som overlevde. Da de trodde denne gutten også ville dø, foretok bestefaren nøddåp. Og siden William ble avvist av mor, tok besteforeldrene ham til seg. Senere flyttet han hjem til foreldrene, men da han var tidlig i tenårene ble han igjen forlatt av mor. Hun etterlot ham sammen med en cannabisrøkende, småkriminell far. Det gikk ikke bra, men i 17årsalderen ble William frelst. Han fikk seg etterhvert utdannelse som safariguide, men da vi blir kjent med han er han ganske «nedpå». Han slet med å finne arbeid og var lei av å ikke ha noe fornuftig å gjøre. William er nevø av husverten vår og da vi ble kjent med ham bodde han  i nabohuset, hos besteforeldrene. Vi tilbød ham å bli med oss til skolen, og på veien til og fra fikk han øvelseskjøre med meg. Han hadde lappen, men manglet erfaring. Ettervert fikk han begynne å kjøre skolebussen, i begynnelsen for småpenger. Nå er han den best betalte medarbeideren. Han har ettervert fått mer og mer ansvar og er blitt en høyt verdsatt venn og medarbeider. William er nå gift og har en sønn. I nabolaget er han en positiv modell i forhold til hvordan han tar seg av kone og barn. Han forkynner ofte i den lokale kirka eller dens utposter og ser mange komme til tro på Jesus.

Ja, vi vil savne Tanzania med sine fine natur, behagelige klima og ikke minst alle de flotte folka vi har blitt kjent med.

Vi satser på å kunne reise tilbake på kortere opphold for å følge opp prosjektet. I oktober-november fikk jeg meg en tur sammen med mamma Reidun. Mer om det i neste blogginnlegg.

 

Habari za Svensen 2-16

Hvorfor kommer du ikke tilbake Tina?

Eleven savner læreren som noen uker før hadde sluttet å jobbe for oss. Hun er på telefonen og vil hilse da han spør henne om hvorfor hun ikke kommer tilbake. Det spesielle med dette er ikke savnet av en lærer, men at denne eleven, sålangt vi vet, aldri har uttalt et forståelig ord. Han har rett og slett ikke noe verbalt språk, selv om han forstår alt du sier til han.

Andre skolenyheter

Fordi denne læreren nylig sluttet hos oss, har Berit vært opptatt med å lære opp en av de andre lærerne i de programmene som hun selv har utviklet. Dette innebærer en god del avlæring fra egen erfaring og tankemønster. Hvordan fremmer en lærer et godt læringsmiljø og hvordan disiplinerer vi? Her oppdager vi en del kultur- og tradisjonkræsj.

Vi har også nettop startet et samarbeid med en privat kristen lærerskole som har begynt å undervise staben vår i bl.a det de kaller elevfokusert undervisningmetoder.

Mens Berit driver på med opplæring av denne læreren, har jeg startet opplæringen av en som skal ta over regnskapet etter meg. Denne nye unge mannen vi har ansatt, vil altså ta ansvaret for regnskapet pluss at han vil være assistent på skolen. Han virker veldig lovende og ser ut til å trives sammen med elevene. Vi er på mange måter en unik skole, nå også fordi staben består av  flere menn enn damer.

I april kommer en lærer og fem fysiostudenter fra USA til skolen for å holde et en ukers kurs i fysioterapi for våre ansatte.

Besøk

Februar (og litt ut i mars) ble den store besøksmåneden for oss her i Arusha. Først kom søster Marit og ei kusine (Inger Johanne) på en 10 dagers tur som inkluderte besøk på skolen, tur til Zanzibar (bare for damene) og Safari i Tarangire nationalpark.  Det er ikke så veldig mye dyr i parken på denne tiden på året, men vi var heldige så vi fikk sett en hanløve. Den var det Inger Johanne som oppdaget den for oss. Til skolen hadde Marit med seg en masse fotballutstyr. Det ble veldig populært. Samme dag som damene drog hjem til Norge, kom vår venn Øivind Svendsen. Han hadde vært på en konferanse i Uganda og fant ut at da var det jo ikke så langt til oss. (tar bare et par dager på landeveien…) Så til slutt kom Heidi Evensen, misjonær for Ungdom i Oppdrag på Filipinene og utsendt fra Hamar Frikirke. Heidi er født her i Arusha og hadde sitt første leveår en 5-10min gange fra der vi bor. Hun fikk hjelp til å finne fram til huset hun og familien bodde i. Ingen av dem har vært her siden de drog hjem i 1972. Sammen med Heidi ble det en ny tur til Tarangire på oss. Parken er kjempediger, så selv om vi  har vært der endel ganger nå, opplever vi alltid noe nytt. Denne gangen fikk vi se ei løvinne oppe i et tre. Vi fikk også hjulpet en safaribil som satt fast i et elveleie.

Vi poster vel et nytt inlegg etter påske engang. Ha det så lenge!

 

Habari za Svensen 1-16

For oss og Step by Step handlet slutten av 2015  mye om jubileum og tilbakeblikk. Step by Step feiret sine 10 år, og vårt engasjement i prosjektet hadde 5 års jubileum. Tusenvis av bilder ble sett igjennom, mange av dem delt på denne bloggen. Et utvalg ble samlet til et historisk dokument som forteller om at mye har skjedd, og at Gud sannelig har vært trofast.

Som forberedelse til en annen stor begivenhet, Sven Andrè og Rachells bryllup, gikk vi også igjennom en mengde bilder og videoer fra Sven Andre’s liv fra tidlig barndom og til voksen alder. Mye har skjedd, og der også her har vi mye å være takknemlige for.

Allerede helt i starten av 2016 er det blitt klart at dette året vil bli ganske annerledes, men først et lite tilbakeblikk på siste del av 2015:

DSC_0030 (800x532)

Bibi Reidun er en viktig del av Step by Step. Her sammen med Williams sønn Yesse da hun var på sitt årlige høstbesøk. Hun deltok som vanlig i den daglige skolehverdagen ute på skoleeiendommen , på utflukter og når vi må på grunn av «vær og føreforhold» (les regn og leirjord) må ha skole hjemme hos oss.

Kirkebygget vårt (Arusha Vineyard) trengte nytt tak på grunn av store lekkasjer, og fordi vi ønsket å samle regnvann. For å samle inn penger til dette, ble det arrangert en stor fest med god mat, auksjon, lotteri og dans( det siste var litt uvant for noenav de norske gjestene). Denne fundraiseren ble også en «funraiser».

Heller ikke denne jula fikk vi samlet hele familien, men fire av oss var sammen på julaften i vår lille leilighet i Løten.

Vi rakk ikke å spise opp hele ribba før vi drog avsted på den store Amerikabryllypsturen (Berit og min første tur til Amerika og vårt første bryllup som foreldre) . Familien var delt i to reisegrupper som møttes ved Grand Canyon. Sammen med en reisegruppe bestående av noen av Svennas venner, ble vi 18 norske totalt. Vår reisegruppe var der i ca 10 dager og vi syntes at vi fikk mye ut av turen.

2016 startet veldig godt. 2 Januar ble det vielse av Sven Andrè og Rachell med påfølgende bryllypsfest.

 Vielsen ble nær, personlig, enkel og vakker og festen etterpå ble nettopp det; en fest! Som foreldre opplevde vi ikke at vi giftet bort en sønn, men at vi har fått ei ny datter. Paret er nå tilbake i Midtøsten og fortsetter sine språkstudier sammen der,

mens vi er tilbake til virkeligheten her i Tanznia. Gårsdagen ble en av de dagene uten strøm, så da batteriet tilslutt ikke hadde mer å gi, måtte jeg utsette avslutningen av dette kapittelet. Nå er det lys i lampene og strøm på batteriet.                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                           Berit og jeg jobber oss mer og mer ut av det daglige programmet på skolen. Vi opplever nå at vår tid snart er over i dette prosjektet. Men før vi kan forlate Step by Step, må vi få på plass en regnskapsfører, så idag ansatte vi en ung mann som jeg skal bruke resten av tiden her til å trene opp.

Vi har lenge snakket om at vår stab trengte mer formell trening. I den anledning var vi i dag på besøk på den eneste offentlige godkjente private læreskolen i Tanzania. Der delte vi våre behov, og nå ser det ut til at vi kan få til et samarbeid. Dette blir en av Berits hovedfokus fremover. Vi får vel si at denne arbeidsuka startet bra!

En av lærerene slutter midt i Februar, så da blir det også noe arbeid for henne i den forbindelse.

DSC_0001 (4) (800x532)Men hva skal vi gjøre når vi flytter hjem til Norge? Se, det vet vi ikke ennå, vi har noen tanker og mange bønner. Vi ber om lys i lampene og strøm på batteriet!

 

Habari za Svensen 5-15

Det er søndag og det er valgdag i Tanzania. Vi har som vanlig vært til gudstjeneste i Arusha Vineyard. En gudstjeneste preget av dagens valg, et valg som det har knyttet seg mye spenning til. For første gang i Tanzanias historie kan opposisjonen ta over makta med egen Presidentkandidat. Men vil valget bli rettferdig? Vil resultatet bli akseptert? Vil der bli opptøyer og vold? Vil politikerne, når de kommer til makta, virkelig bidra til de nødvendige forandringer som de har talt så mye om? Talen i dag startet med at taleren (som er politiker) delte natverd og ba sammen med en politiker fra motsatt fløy. Det ble en veldig fin samling.Når vi legger det sammen med en usedvanlig stille og fredelig tur fram og tilbake til kirke, lover det bra for de neste dagene. Vi får be om at det ikke bare er stille før stormen. De fleste av utlendinene her har valgt å enten bare bli hjemme i dag, eller reise til Kenya, så menigheten som møttes var ikke stor. Vi har valgt å bli, for vi føler oss trygge her vi bor og vi venter ikke at det skal skje noe på selve valgdagen. Vi vil holde skolen stengt i morgen og så får vi se hvordan det går utover uka.

Vi har nettopp feiret 10 års jubeleum for Step by Step Learning Centre (SSLC). Margaret Kenyi (fra Uganda) startet opp skolen i leide lokaler i 2005 på grunn av behovene til sin egen datter. Vi kom i 2010 for å hjelpe til med restart av prosjektet, da i nye egne lokaler. Så det ble også på en måte 5 års jubeleum for oss her. Det har vært 10 år med mange store utfordringer, men som Margaret utrykte det i sin tale, det har vært 10 år først og fremst preget av Guds trofasthet. Nå har vi en liten, men ganske bærekraftig organisasjon som høster stor annerkjennelse av folk som kommer på besøk og fra våre sammarbeidspartnere.En sammarbeidspartner har utfordret oss til å holde kurs for lærere i den offentlige skolen.  Sist men ikke minst har vi en flokk takknemlige foreldre(besteforeldre) som har sett store positive forandringer i deres barn. Til festen kom elever, søsken, styremedlemmer, venner, naboer, sammarbeidspartnere, lokale ledere osv. Det ble en veldig spesiel multikulturell foramling. Vi hadde på besøk 2 forskjellige nonneordener, hinduer(flere varianter) muslimer, kristne, humanister og agnostikere. Når det gjelder hudfarge, så var de fleste kulører også representert. Sammen feiret vi Guds trofasthet. Denne forsamlinga av festdeltagere er også et godt bilde på landet vi bor og arbeider i.  Tanzania er et multikulturelt samfunn med to ganske jevnbyrdige (i størrelse) religioner (Kristendom og Islam) Det er apsolutt ikke uten problemer og det har vært og vil komme en del episoder, men stort sett leves det side om side i fred og fordragelighet.

Lesestund med Bibiana

Lesestund med Bibiana

I lang tid har hjemmeforholdene til en av elevene våre bekymret oss. Han er multihandicapped og har levd med sin alkoholiserte mor i ei simpel jordhytte. Ofte har han ikke vært stelt og gjort klar når William har kommet for å kjøre ham til skolen. Nå har vi en meget spesiell sjåfør som frivillig skifter bleier, men leserne skjønner at dette ikke er bra. Vi har lenge snakket om hvordan vi kan bidra til forandring i denne situasjonen. For snart to uker siden ble mor syk og døde. Bortsett fra enn halvbror ser det ut til at det er lite å hente fra resten av familien. Nå håper og ber vi om at vi kan hjelpe denne broren slik at han kan ta seg av sin  lillebror. Han er 26 år og virker til å være en fin ung mann som er er glad i broren sin.

10 år, men stadig i utvikling. Nytt i det siste er at vi har fått motorsykkel, trampoline og en stor trehjulsykkel. Alt sammen stor og etterlengtet stas for store og små. Både sykkel og trampoline er gode hjelpemidler for fysisk handicappede, spesielt for dem med balanseproblemer og for autister.

Mama Jacaranda(Reidun, Sverres mor) er på besøk. Det første vi gjorde var å dra til kysten ved Det indiske hav. Det var godt å komme vekk noen dager etter noen ganske så hektiske arbeidsuker.

Habari za Svensen 3-15

Tanzania 2014 -® Jo Yngve Svensen-48 (800x532)

Nå er det mai og de fleste av oss er ferdig med selvangivelsen for denne gang og kan nyte våren og tanken på alle skattepengene som venter i juni. Bortsett fra noe overoppheting av datanettet den dagen selvangivelsen blir lagt ut, så fungerer skattesystemet ganske greit i Norge, mens NAV derimot….(ja vi følger med litt her i fra Arusha) I Tanzania er der ikke noe NAV, så vi vet ikke helt hvordan det ville fungert her, men vi har TRA(Tanzania Revenue Authority)hvor vi betaler vegavgifter, bilregistrering, sertifikater, id, selskapsregistrering og skattebetaling. Det meste byr på ganske mye byråkrati papirarbeid og tid i kø. Men det skjer framskritt; f. eks så kan vi nå betale den årlige vegavgiften gjennom telefonen(vi trenger ikke engang smarttelefon) Samme system bruker vi også til å betale for strøm og vann. Men så fant vi ut at vi måtte skaffe oss Tanzaniansk førerkort……

Det var en ganske grei prosess fortalte noen venner oss. Ok, planlegg å bruke en hel dag, men tross alt, vi er da i den tredje verden. Jeg vil ikke trette dere med detaljer, men det som var enkelt, ble komplisert og det som skulle være en dag, ble til mange. Det som skulle være nok med en kø eller to ble til ti lange. Vi venter fremdeles, ikke i kø, men på at førekortet skal bli ferdig til avhenting. Så da har vi bare en kø igjen, tror vi…

This slideshow requires JavaScript.

Mens vi venter så koser vi oss med å redigere filmsnutter fra da våre barn var små og med bilder som Jo Yngve tok da han og Svenna besøkte oss i sist jul. De byttet ut snø og ski med sol, strand og badeliv. Ellers ble jula nesten som hjemme; Familiekos, kirkegang, Tre nøtter til askepott og god mat.

På skolen er høns og husdyrsprosjektet stadig i utvikling. Før vi avsluttet første termin fikk vi våre første kyllinger og nå har vi 20 av dem i tre kull. Vår ”African Map” dam er ferdig utgravd og full av regnvann. Hønsehuset er plassert over vannet, så nå er det snart bare å skaffe oss noen settefisk som kan livnære seg på hønsmøkka.

Vi har også fått ferdig geitedelen av et lite fjøs som også senere skal gi plass til opptil 4 melkekyr. Vi fikk en liten geitebukk og ei gammel geitedame. Veldig fine renrasede dyr, men ”ladyen” fant seg ikke til rette, så i går ble hun tatt til markedet og byttet ut i to fine adskillig yngre lokale ”damer”

Vi starter opp andre termin med elevene på tirsdag, men siste uke var vi på skolen med staben. Vi hadde dager med undervisning om de forskjellige diagnosene vi jobber med og om hvordan vi skal jobbe for å hjelpe elevene våre best mulig. Undervisning om formiddagen, så praktisk arbeid om ettermiddagen. Vi malte hyller,vegger og dekk, snekret lekeapparat, sydde gardiner og ryddet klasserom. En fin og vellykket uke på alle måter med gode tilbakemeldinger fra staben vår.

Hei der

Hei der

Vi vil i år komme hjem 13.juni og planen er som vanlig å reise ut igjen i månedsskiftet august-september.